Tor Thorvaldsens prosjekt

Tematikk, bakgrunn og beskrivelse

Temaet i dette phd-prosjektet er kritisk tenkning i historiefaget. Kritisk tenkning inngår i Fullans (2016) «Six C`s», dvs. 21st Century Skills. Temaet kritisk tenkning i historiefaget er en framtidsferdighet, og ifølge den canadiske historiedidaktikeren Peter Seixas viktigere enn noen gang (Seixas, 2018); denne viktigheten er global (ibid), noe han begrunner med politiske og mediale forhold. Jeg tenker også, som en hypotese, at Kunnskapsløftet og NPM-paradigmet som har dominert hele den vestlige verden de siste 20 årene (Christensen, 2006) har hatt en dissekerende effekt på praksis i skolen der det å definere læreplanmålene ned i så små konkreter som mulig, har gått på bekostning av helheten, og at kritisk tenkning har kommet i bakleksa fordi det er vanskelig å konkretisere begrepet. Her ligger en mulighet for en Grounded Theory om historiefagets utvikling de siste årtiene: kritisk tenkning vanskeliggjøres av byråkratiet man ikke kan rokke ved. Det trengs en vitalisering av kritisk tenkning som helhet fra og med de nye fagplanene i 2020, (som nå i første kompetansemålsrunde klart går i didaktisk retning). I utkastet til nye kompetansemål i historie for videregående skole, blir kritisk tenkning en viktig del av fagets natur. Tidlig didaktisk forskning i praksisfeltet på dette er viktig om implementeringen av kritisk tenkning skal lykkes.

Dale (1992) ser «didaktikken som det integrerende momentet i pedagogikken» (side 35), og at «reflektert praksis blir virksom i skolen» (ibid); dette samspillet må avklares og reflekteres inn i begreper som kritisk tenkning, dannelse og medborgerskap. Disse begrepene har etter alt å dømme ulik betydning. Det er behov for en transformering fra hverdagsspråk til mer fagspesifikt språk i skolen (Shanahan og Shanahan, 2008). Medborgerskap er ett av flere bærende begreper som det skal arbeides tverrfaglig med i den nye vedtatte generelle læreplanen, Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen (2017), der også dybdelæring og forpliktende profesjonsutvikling legges til hver enkelt skole. 

Profesjonsutvikling og utvikling av profesjonsspråk er noe som har opptatt meg som lærer (har blant annet vært pedagogisk koordinator på St.Svithun videregående i to år der systematisk arbeid og implementering av profesjonsknagger inngikk). Jeg har vært lektor i videregående siden 2004, før det jobbet jeg på en ungdomsskole i Bergen, og med universitetsbakgrunn fra nordisk (master), historie (mellomfag), religion (mellomfag) og statsvitenskap (master) har jeg undervist i mange humanistiske fag, mest norsk og historie. Denne ballasten er inngangen til dette doktorgradsarbeidet. Mitt mål er å kunne bidra til mer forståelse og bevissthet om kritisk tenkning i historiefaget i den videregående skolen, sånn at det på sikt kommer elevene til gode.

Forskningsspørsmålet mitt har målet over i sikte: 

Hvilken kritisk literacy utspiller seg i historiefaget i videregående skole i Norge, og hvordan kan kritisk tenkning operasjonaliseres som muntlig ferdighet?

Forskningsspørsmålet over har flere implisitter som må undersøkes og bli drøftet inn i de ulike artiklene: 

  • en begrepsavklaring om kritisk literacy som krever en state of the art innføring, der jeg posisjonerer meg i forskningsfeltet 
  • at literacy handler om å kunne anvende kritiske ferdigheter som må belyses og defineres for å mulig kunne identifisere disse 
  • verbet «utspiller» seg betyr både tenkt praksis, praksis og ønsket praksis, i alle fall fra et lærerståsted 
  • utspiller blir et ord som befinner seg i møtet mellom det utenfor skolen, fagplanenes intensjoner, skolenes organisasjonskultur, lærerens planlegging og forestillinger og elevenes mottagelse (inkluderer og premissene om lærernes forforståelse og elevenes forutsetninger)
  • utspiller leder mot forskning på det å operasjonalisere og implementere kritisk literacy i historieundervisningen, som igjen har klare normative trekk i seg, tenker da på det å forbedre
  • forbedre, eller vekstpunkt, for områder i undervisningen der forholdene for kritisk tenkning er spesielt godt til stede, vil kanskje i enda større grad legitimere historie som et framtidsfag i den videregående skolen
  • om utspiller som et eureka viser seg å kreve endring, ergo mer profesjonslæring, kan dette forskerspørsmålet spire til å iverksette den nye generelle delen om profesjonsutvikling nedenfra i skolen 

I utgangspunktet har denne hovedproblemstillingen et lærerperspektiv, men metodisk ligger det absolutt muligheter for å involvere elevenes opplevelse av kritiske ferdigheter. Oppsummert blir gangen å posisjonere meg, samle, analysere, ja diagnostisere situasjonen til kritisk tenkning i historiefaget og bidra til bevissthet om å operasjonalisere kritisk tenkning i historie.

%d bloggers like this: